Digitale medier påvirker språket

Før i tiden var ikke språket like muntlig som det det nå er. Etter flere år med sosiale og digitale medier, har språket vårt fått en drastisk påvirkning. Nye ord har sneket seg inn i språket, og det kan vi lett se dersom vi tenker to ganger. Etter påvirkningen av digitale medier ser vi at vi har fått inn nye ord, forkortelser og ganske enkelt et mer muntlig språk. Det å skrive grammatisk korrekt blir ikke lenger like viktig, og dersom en ikke orker å skrive et helt ord forkorter man det.

Her ser dere et eksempel på et blogginnlegg der bloggeren har tatt inn et ord som ikke står skrevet i den norske ordlisten, men som likevel gir en kobling for dem som leser det.

Ord som "snaplista" og "snaps" går igjen på bloggen til Marthe Borge. Dersom digitale og sosiale medier ikke hadde eksistert, ville ikke disse ordene heller ha vært i innlegget til Borge. Beskrivelser på et spesifikt program som er tilgjengelig for smarttelefoner. Dermed ville enkelte av setningene ikke eksistert i det hele tatt på bloggen hennes, i og med at det ikke finnes noen annen måte å forklare ordene på.

Dersom språket vårt ikke hadde vært påvirket av digitale medier ville det ha vært mange ord som ikke hadde eksistert. Til tross for at de nå blir behandlet som vanlige ord, betyr det ikke at de bør bli det. Lånord fra andre land, spesielt engelskspråklige ord, kommer inn i språket vårt og forminsker det norske ordforråden mange nordmenn kunne hatt.

Fører den digitale påvirkningen til svekkelse av det norske språk?



Link brukt i innlegget: http://martheborge.blogg.no/1420646787_getting_all_dolled_up.html