Oppsummering av media

I år har vi vært innom temaet Språk og medier. Vi har lært mye om hvordan blant annet internett og aviser brukes til å formidle budskap, hvordan budskapet kan formidles og mye mer. Kommunikasjonsmodellen ble derfor særdeles viktig!

Massekommunikasjon lærte vi mye om, deriblant hvilke forskjellige typer det finnes, og hvilke måter de formidlet sitt budskap på. Her kom digitale medier inn – nemlig all kommunikasjon som foregår ved hjelp av elektronisk datateknologi. Sosiale medier ble lett blandet inn i denne delen, der vi fikk vite om hvordan sosiale medier påvirker oss, i tillegg til hvordan det kan bli senere. Vil sosiale medier fullstendig overta nærkontakt med mennesker om noen århundre? Tankene ble satt i full sving.

Et av de aller mest interessante delene av teamet, var å lære om kommentering og formidling av medieoppslag. Som en avsluttende oppgave ble vi nødt til å finne to forskjellige medieoppslag, for så å analysere dem. Dette var, etter min mening, den best fungerende måten å få et innblikk av medier på. Å bli kastet på egne ben for selv å kunne formidle og se en sak fra flere sider var svært lærerikt. 

Troen viktig for Ødegaard – Kommentarer

I artikkelen der det snakkes om Ødegaard og hans kristne tro, kommer det frem at det religiøse grunnlaget kan være en fordel i møte med oppmerksomhet fra massemedier. Ødegaard la frem kommentarer om hvor viktig troen hans var for ham, og forteller om oppvekst i et kristent hjem som setter et godt utgangspunkt for å takle det han har i vente. Pressekonferansen som ble holdt i Madrid torsdag ga et godt inntrykk for mange om at Ødegaard var en moden gutt som håndterte presset på en svært god måte.

I artikkelen kommer det tydelig frem at troen er viktig for Ødegaard, og hva fordelene ved dette er. Likevel er det få kommentarer fra Ødegaard selv, der de heller har valgt å få Rune Brathset til å kommentere i stedet for å ta direkte kontakt. Dette har selvfølgelig en negativ påvirkning på artikkelen. Dersom de hadde fått kommentarer fra ham selv ville artikkelen gitt mer mening. Referering til Twitter og det Ødegaard har publisert der tidligere blir sett på som en erstatning som ikke fyller skoene de skal. En får inntrykk av at artikkelen ble skrevet kun for å kommentere Ødegaard, der han for tiden er svært populær i media. Det skal nå sies at det var en god artikkel, og det støtter påstandene om at Ødegaard er moden i sin måte å håndtere oppmerksomheten på. God formidling der de ser saken fra flere sider, og setter et klart bilde av hva de tenker. 

Artikkelen ble lest på VG: http://www.vg.no/sport/fotball/landslaget/martin-oedegaard-troen-er-viktig-for-meg/a/23334259/

Kommunikasjonsmodellen

Kommunikasjonsmodellen er en modell laget for å beskrive en meddelesessituasjon. I hver situasjon der et budskap skal deles, kan en bruke kommunikasjonsmodellen for å beskrive det.

Sender – En sender er den som skal fragi seg budskapet. Vedkommende skal dele et budskap til noen andre.

Budskap – Budskapet er det som skal meddeles. Selve informasjonen.

Mottaker – Mottakeren er den eller det som mottar budskapet. For at kommunikasjonen skal være vellykket, må både mottakeren og senderen kjenne mediet.

Medie – Et medie er det senderen bruker for å formidle budskapet. Det kan for eksempel være en nettavis, en nyhetssendig, eller lignende. 

Det finnes forskjellige kategorier innenfor kommunikasjon. En har digitale medier, som kan være en datamaskin der en bruker den for å sende meldinger gjennom nettsider, eller til å ha videosamtaler med andre personer. Dersom en bruker et digitalt verktøy for å kommunisere, kalles det for digitale medier. 

Vi har også massemedier som tilsvarer at mottakeren er en stor masse. En stor menge mottakere som skal motta budskapet. Eksempler på dette er ofte avis. Senderen (magasinet, avisen eller det firmaet som skal dele et budskap formidler et budskap til en stor masse folk. Dersom en lager en liten avis og deler den med to venninner, er det ikke et massemedie. Massemedie blir brukt for å dele budskapet med innbyggere eller en stor gruppe. Budskapet sendes til folket, som er massen som gjør at det kan kalles massemedie. 

I denne fremstillingen av kommunikasjonsmodellen ser du hvordan massemediet påvirker utseendet fordi det er nødvendig at mengen av mottakere skal være stor for at det skal kalles massemedie. Du kan også sammenligne personlig kommunikasjon med massemedie for å se det store bildet.

Digitale medier påvirker språket

Før i tiden var ikke språket like muntlig som det det nå er. Etter flere år med sosiale og digitale medier, har språket vårt fått en drastisk påvirkning. Nye ord har sneket seg inn i språket, og det kan vi lett se dersom vi tenker to ganger. Etter påvirkningen av digitale medier ser vi at vi har fått inn nye ord, forkortelser og ganske enkelt et mer muntlig språk. Det å skrive grammatisk korrekt blir ikke lenger like viktig, og dersom en ikke orker å skrive et helt ord forkorter man det.

Her ser dere et eksempel på et blogginnlegg der bloggeren har tatt inn et ord som ikke står skrevet i den norske ordlisten, men som likevel gir en kobling for dem som leser det.

Ord som "snaplista" og "snaps" går igjen på bloggen til Marthe Borge. Dersom digitale og sosiale medier ikke hadde eksistert, ville ikke disse ordene heller ha vært i innlegget til Borge. Beskrivelser på et spesifikt program som er tilgjengelig for smarttelefoner. Dermed ville enkelte av setningene ikke eksistert i det hele tatt på bloggen hennes, i og med at det ikke finnes noen annen måte å forklare ordene på.

Dersom språket vårt ikke hadde vært påvirket av digitale medier ville det ha vært mange ord som ikke hadde eksistert. Til tross for at de nå blir behandlet som vanlige ord, betyr det ikke at de bør bli det. Lånord fra andre land, spesielt engelskspråklige ord, kommer inn i språket vårt og forminsker det norske ordforråden mange nordmenn kunne hatt.

Fører den digitale påvirkningen til svekkelse av det norske språk?



Link brukt i innlegget: http://martheborge.blogg.no/1420646787_getting_all_dolled_up.html

Velkommen!

Velkommen til min blogg for faget Norsk Fordypning.

Bloggen vil bli skrevet i forbindelse med oppgaver gitt fra lærer. Innleggene vil derfor være relevante for faget Norsk Fordypning, og havner i kategorien ''skoleblogg''.



Norsk Fordypning er et alternativ til språk på ungdomsskolen, der vi lærer om alt fra teater til hvordan å skrive en CV. For tiden driver vi med lære om forskjellige medier, og skal få erfaring og lære mer om det gjennom å skape en egen blogg.

Håper du liker bloggen! :)